tirsdag 15. mars 2011

”En lærende organisasjon er et sted der mennesker kontinuerlig oppdager hvordan de skaper sin virkelighet, og hvordan de kan forandre den”. ( Peter Senge, 1999)



Kjellah spør i kommentar til Aksjonslæring - en måte å komme videre på?  :"jeg lurer på hvordan de/dere håndterer refleksjonsprossene. Blir de for eksempel dokumentert på noen måte? Eller: Har dere fora som bringer refleksjonene ut i det kollektive rommet, slik at de blir en del av skolens/organisasjonens læring?"


Svaret på dette er fra mitt ståsted følgende: Vi har hatt mange gode refleksjoner på team og i fellestid på skolen vår, men vi har vært dårlige på å dokumentere dem. Og vi har brukt for lite tid på felles refleksjoner og kanskje i for liten grad gjort dem til en del av skolens læring.


Men nå har vi begynt! Lærerne har anonymt skrevet brev og svart på spørsmål om sine egne tanker og erfaringer med vurderingsarbeid. Anne Reinertsen har "svart" på brevene ved å gjengi  alle brevene ordrett, og komme med sine tanker og anbefalinger om hva skolen bør gjøre videre.


Jeg vil her dele et utdrag fra hva en av lærerne skrev:
- Hei! Dere ville jeg skulle skrive et brev hvor jeg reflekterer rundt mitt arbeid i forhold til vurdering. Jeg har reflektert mye rundt dette, og at elevene lærer mer gjennom økt fokus på læringsmål, vurderingskriterier og framovermeldinger er helt klart.  Bruken av dette må likevel ikke bli for instrumentell, og jeg savner flere refleksjoner (fag/team-nivå) rundt hvorfor vi gir de ulike prøvene og oppgavene som vi gir. Er det for å tilfredstille lærerens behov for vurderingsgrunnlag, for å gi elevene mer læring gjennom repetisjon  eller for å sjekke hva elevene har lært? Elevene opplever det ofte som stressende å ha rundt to prøver eller innleveringer pr uke. Disse blir fort hovedfokuset siden prøvene/innleveringene er viktige for karakteren, og det blir lett å havne bakpå om man går glipp av en time eller to.                       
Jeg har inntrykk av at en del kolleger tror vi skal sette oss ned å lage kriterier til alle læringsmål i alle fag, og dette skaper kanskje en del unødvendig frustrasjon. Målet med dette må vel være å utvikle disse etterhvert som oppgavene blir til. Jeg tror også at det å la elevene selv få være delaktige i å sette vurderingskriterier, er med på å bevisstgjøre dem i læringsprosessen og skape eierforhold til oppgaven. (Puh, der fikk jeg luftet av meg litt frustrasjon, og er klar for å svare på oppgaven... )  


En annen skrev: - På vår skole finnes det mange høyt kompetente og flinke folk. Ved å reflektere sammen og bli enige om hvilken vei vi går, for deretter å dele med andre, tror jeg vurderingspraksisen vil være i stadig utvikling. Jeg tror det er, og bør være, umulig å finne ”oppskriften” en gang for alle. Vi må prøve ut nye ideer og evaluere det vi gjør. Dette sliter vi litt med å finne tid og mulighet til. 


   I neste uke reiser hele personalet til Tenerife ( 35 studenter fra PLU,NTNU, tar over skolen!) - og da skal vi bl.a. bruke tid til å diskutere hvordan vi skal bruke tida på best mulig måte. Jeg tenker at vi må ut av "tradisjonen" med at vi sliter med å finne tid til det som er viktig og som fører oss framover.  

Vi har mange viktige diskusjoner å ta; sammenhengen mellom læringssyn og vurderingspraksis,(Dyste,2009), hvilke ideer skal vi prøve ut? hva og hvordan skal vi evaluere? Hvordan skape et interessant og utfordrende fagmiljø på skolen? osv osv

Og blogg er en måte å dokumentere på - har planer om å rapportere fra "syden" i denne bloggen-:)
       
Anne Reinertsen avsluttet sitt svarbrev til skolen med:    
"Velg noe dere har tro på og ønsker å jobbe med.  Gi teamet et navn som sier noe om det temaet dere velger. Navn er viktig for å skape identitet og eierforhold til arbeidet.  Det gjør det også morsomere og gir retning.  Det er kanskje først når man får et navn at man eksisterer som team? "

Dette rådet tar vi med oss!                                                        

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar